Jeg så nettopp en video i dag, en seniorvenn, Pu Benfei 9/2, det er vanskelig å finne jobb om høsten, og nok en gang på jobbmessen snublet jeg over verdens topp 500 i hjørnet – Schneider. Rekrutteringslæreren er veldig entusiastisk, omtalen er veldig god, kompisen er begeistret, og han anbefaler det raskt til vennene sine, og så stemte alle fire, alle fire takket nei, og så følte han at noe var galt, men tenkte ikke så mye over det, og så flyttet han fra Hankou til Suzhou, og til slutt ble han lurt inn i en elektronikkfabrikk for å jobbe som vanlig arbeider – en månedslønn på 2 200, 12 timer om dagen, og tre måltider på 12 timer. Så rømte de fire over natten. Du spør, er det deres feil?