Kommunismen knuser økonomiske forbindelser, men ultranasjonalisme bryter diplomatiske forbindelser.

Hvis ytre venstres fiaskomodus ikke er å forstå egeninteresse, er ytre høyres fiaskomodus ikke å forstå andre-interesser. Det vil si: vi vet at ytre venstre ikke instinktivt forstår ideen om kapitalisme, om å bygge produkter, om noen ganger bare ikke å ha penger til å gjøre noe. Fantasien på ytre venstre er om total uavhengighet fra å måtte jobbe i det hele tatt. De forstår ikke økonomisk knapphet. Men det ytre høyre får heller ikke ideen om diplomati, om å bygge koalisjoner, om noen ganger bare ikke å ha stemmer til å gjøre noe. Ytrehøyrefantasien er av total uavhengighet fra å måtte jobbe med andre. De forstår ikke politisk kapital. Og det er også en feilmodus. Hvis du bare kan samarbeide innenfor den lille stammen din, kan du ikke engang skalere opp. Og så taper stammen din. (Alternativet er internasjonal kapitalisme, som er mer praktisk enn den sosialistiske venstresiden og mer skalerbar enn den nasjonalistiske høyresiden.)